Da Renée hørte at restaurantsjefen snakket varmt om det å jobbe i McDonald’s, spurte hun om det var mulig å få en jobb der ved siden av skolen. Deretter tok det bare noen få minutter før hun hadde signert sin første arbeidsavtale.
– Jeg var ikke forberedt på at det skulle gå så fort! Han ba meg fylle ut et søknadsskjema, deretter fylte han ut arbeidsavtalen og ga meg beskjed om å møte opp i restauranten hans etter nyttår, forteller Renée.
Allerede første dagen på jobb møtte hun et menneske som fikk stor betydning for resten av livet hennes.
– Restaurantsjefen var bortreist på ferie den første arbeidsdagen min, så en av kollegaene ønsket meg velkommen. Han som tok meg imot den dagen ble faktisk mannen jeg senere fikk to barn sammen med, sier Renée.
Ble en del av 30-klubben
I løpet av sin karriere i McDonald’s var hun innom de fleste restaurantene i Oslo, og ble restaurantsjef ved flere av dem. Hun var veldig opptatt av å gjøre en så god jobb som mulig, noe som ble spesielt utfordrende da hun var restaurantsjef på Østbanehallen.
– Den hadde dårlig omsetning, så vi stod på ekstra mye for å forsøke å snu den negative trenden, minnes Renée.
Hun husker spesielt godt en dag da hun skulle innom hovedkontoret med noen billag. Der inne fikk hun en veldig uventet mottakelse.
– Da jeg kom inn klappet plutselig alle på avdelingen og sa: «velkommen til 30-klubben». Jeg hadde ikke fylt 30 år, så jeg forstod ingenting.
30 hadde ingenting med alderen å gjøre, det var resultatene av målingen «Profit After Loss». En score over 30 ble ansett som veldig bra, fordi du har lyktes med å få overskudd på mange kostnader.
Ble sendt på kurs i Sverige
Ledelsen merket at Renée var et talent, og tilbød henne derfor å ta lederkurs i utlandet.
– Jeg dro til McDonald’s sitt eget opplæringssenter som lå i Sverige. Her lærte jeg regnskap, ledelse og drift. Det har vært veldig nyttig for meg senere i livet. Noe av det jeg skryter mest av med McDonald’s er lederstilen og utdannelsen vi har fått, i tillegg til forståelsen av økonomi, renslighet, sikkerhet og service. Det har ført til at jeg ikke spiser hvor som helst, fordi jeg er veldig nøye på at disse tingene er på stell, sier hun.
Utdanningen i Sverige fikk hun også ekstra valuta for da hun flere år senere begynte på BI.
– I en av pensumbøkene stod det om «Hamburger University», så da fortalte jeg de andre studentene at jeg hadde gått der. Hele klassen ble interesserte i å høre mer, fordi de ikke trodde at det fantes et slikt universitet på ordentlig. Jeg fikk også en ring derfra, som det hender at jeg må vise frem til niesene mine. De synes også denne utdanningen høres ut som et eventyr, og for meg vil jeg jo faktisk si at de årene i McDonald’s var nettopp det – et eventyr.
