Sommeren etter videregående lette hun gjennom en rekke jobbannonser på jakt etter noe som virket spennende. En av stillingene som pekte seg ut, var skiftleder hos McDonald’s. De færreste kan søke seg direkte til denne stillingen, men Maia hadde relevant erfaring fra tidligere.
– Vennene mine ble litt overrasket da jeg fortalte at jeg skulle søke jobb som skiftleder i McDonald’s, men de syntes også at det var kult, forteller hun.
Det gikk bare ett par dager mellom jobbintervjuet og første arbeidsdag. Til tross for at hun hadde fått stillingen som skiftleder, måtte hun innom de ulike gradene i systemet.
– Hvis du skal bli en god leder er det viktig å kjenne til alle leddene i kjeden. Så den perioden syntes jeg var nyttig og lærerik. Etter to måneder som crew, ble jeg sendt på kurs for å bli skiftleder.
Ble overveldet av forespørselen
Maias innsats og talent ble raskt lagt merke til. Hun hadde ikke vært skiftleder i mer enn et år før hun fikk tilbud om å bli assisterende restaurantleder. Hun trivdes godt og opplevde at hun mestret jobben. Overraskelsen var likefullt stor da hun en dag fikk beskjed om å møte opp på pauserommet i en av restaurantene.
– Jeg hadde en liten mistanke om hva de skulle spørre meg om, men jeg trodde ikke at det kom til å skje så fort. Så da de faktisk spurte om jeg ville bli restaurantleder, begynte jeg å gråte. Det var kjempeskummelt! Samtidig ble jeg også veldig stolt - det var så mange de kunne ha spurt, så spurte de meg! Jeg hadde jo bare jobbet der i et og et halvt år.
Etter at de første følelsen hadde sunket inn, ba hun om betenkningstid.
– Det var utrolig stas, men det medførte jo også et veldig stort ansvar. Derfor trengte jeg litt tid på å ta den endelige avgjørelsen. I løpet av den uken var det moren min som ble den avgjørende faktoren. Hun er min klippe, så da hun sa at jeg kom til å klare det, fikk jeg troen på meg selv.
Skal være leder, ikke sjef
I dag elsker hun jobben sin, og er utrolig stolt av alt hun får til sammen med teamet sitt.
– I begynnelsen følte jeg at jeg måtte forsvare hvor jeg jobber når jeg snakket med andre, men nå kjenner jeg på masse stolthet. Det handler om at jeg vet hva McDonald’s står for, og hvor mye positivt vi faktisk bidrar til i et samfunnsperspektiv. Vi er en ekte lokal verdiskaper, som gjør mye for lokalmiljøene vi er en del av. I tillegg gir vi en rekke unge mennesker muligheten til å utvikle seg.
Maia opplever ingen store utfordringer med å være sjef, men synes av og til at det kan være utfordrende å finne en god balanse mellom alle de ulike oppgavene.
– I McDonald’s snakker vi mye om å skille mellom å være leder og sjef, det kan være litt krevende til tider. I tillegg er det litt vanskelig å balansere mellom kontorarbeid og fysisk tilstedeværelse i restauranten. Jeg vil jo være til stede for de ansatte, og hvis jeg stenger meg inne på et kontor blir jeg mer utilgjengelig. Løsningen er derfor ofte at jeg gjør kontorarbeidet i restauranten. De ansatte gir tilbakemelding på at de er fornøyde, så jeg tror jeg gjør mye riktig.
Hvor veien går videre, vet hun ikke ennå. Men foreløpig har hun ikke noe hastverk med å flytte på seg.
– Jeg har utviklet meg utrolig mye i løpet av disse årene. Så fort jeg har blitt litt komfortabel med en oppgave, har det ventet nye utfordringer. Jeg opplever at McDonald’s er et sted der vi ikke rekker å kjede oss, og at det er utrolig mange muligheter. Samtidig er det givende å merke at alle som jobber her har et felles mål; å levere en god jobb, gjerne mer enn det som er forventet. Da får vi både fornøyde kunder og et sterkt team som trives på jobb!
