Etter at han hadde fulgt Kong Olav til graven, var Rune ferdig med å tjenestegjøre for landet. Den opprinnelige planen var at han skulle tilbake til jobben i selskapet der han tidligere hadde vært lærling. Det var bare et problem – selskapet hadde gått konkurs. Dermed havnet Rune i serveringsbransjen.
– Jeg jobbet på en uterestaurant i Drammen den første sommeren etter militæret. De var veldig fornøyde med meg, men jeg fikk ingen kontrakt. Etter et års tid ringte restaurantlederen for McDonald’s i Drammen og spurte om jeg ville begynne som skiftleder-trainee. Han var kunde i restauranten der jeg jobbet, så det var sånn vi kom i kontakt. Jeg hadde kun vært på McDonald’s da vi var på klassetur til Oslo, så jeg hadde ikke noen voldsom kjennskap til hvordan det var å jobbe der. Det var få restauranter i Drammen på denne tiden, og McDonald’s hadde karrieremuligheter, så derfor bestemte jeg meg for å gi det en sjanse, forteller han.
Fikk eksponeringsterapi gjennom jobben
Selv om han skulle inn i rollen som skiftleder, måtte han begynne på bunn som alle andre i McDonald’s. Til tross for at han bare var 22 år, var han likevel eldre enn mange av de andre som jobbet der. Rune Larsen husker veldig godt hva som møtte han på den aller første arbeidsdagen.
– En vaktliste der det stod Rune Nilsen, så de husket nesten hva jeg het. Det har vi ledd mye av i ettertid. Jeg kom relativt raskt inn i oppgavene, og husker at det var ganske krevende. Ettersom jeg både skulle lære de ulike arbeidsoppgavene og lære meg jobben som skiftleder, ble det dobbel opplæring. Jeg kom jo rett fra Garden, så jeg var vant til å gjøre ting ordentlig. I tillegg syntes jeg arbeidsoppgavene var spennende, så jeg bestemte meg tidlig for å satse på en karriere i McDonald’s.
I løpet av de første fire årene gikk han fra å være skiftleder, til å bli restaurantleder. Da ble han sendt på opplæringskurs i utlandet. Etter å ha ledet en restaurant i Drammen med gode resultater, fikk han ansvaret for å åpne en helt ny restaurant. Også her fikk han gode resultater, dermed begynte administrasjonen å legge ekstra godt merke til den dyktige drammenseren.
– Etter å ha vært restaurantleder en stund ble jeg forfremmet til businesskonsulent på hovedkontoret. Da hadde jeg ansvaret McDonald’s sine egeneide restauranter, i tillegg til de som var franchisedrevet. På det meste hadde jeg ansvaret for 12 restauranter.
Rune hadde aldri likt å snakke foran andre mennesker, men plutselig ble dette en viktig del av jobben hans.
– Det var veldig ekkelt i begynnelsen. Jeg nektet først, men så sendte de meg på kurs. Og hvor sendte de meg? Til London! Dermed ble jeg enda mer stresset. Ikke fordi jeg ikke kunne engelsk, men det er jo litt ekstra stressende å skulle prate på et annet språk. Heldigvis kunne jeg snakke norsk når jeg øvde sammen med dem. De var ikke så opptatte av språket, men mer hvordan jeg fremstod. Så det viste seg å være veldig nyttig. Etter en liten stund gikk det overraskende greit å holde presentasjoner, og nå gjør jeg det uten å tenke over det.
Ville tilbake til restauranten
Selv om Rune trivdes i jobben som konsulent, var det likevel noe som manglet. Livet som konsulent var en mer ensom tilværelse enn det jobben som restaurantleder hadde vært.
– Store deler av arbeidshverdagen bestod i å kjøre rundt eller sitte på et kontor. Noen steder visste folk knapt hvem jeg var. Jeg kjente mer og mer på at jeg ville tilbake til restauranten. Det hendte ofte at jeg avbrøt møtene for å bistå ute i restaurant, hvis jeg så at de hadde det veldig travelt. Jeg følte meg mer hjemme der ute blant folka i restauranten.
Etter fire år som konsulent ble stillingen som franchisetaker på Bragernes Torg ledig. Rune bestemte seg umiddelbart for å søke.
– Det er noe av det som er så fint med McDonald’s. Du får muligheten til å velge det som er mest riktig for deg. Selv om det var stas å være konsulent, har jeg det best når jeg kan lede teamet ute i restaurant. Etter at jeg kom tilbake til Bragernes Torg har jeg ikke sett meg tilbake. Det er her jeg trives best!
Evig takknemlig
Gjennom jobben har Rune også et brennende engasjement for lokalmiljøet. Blant annet gjennom å støtte ulike fritidstilbud for barn og unge, og ikke minst ved å hjelpe unge ut i arbeidslivet. I dag er han sensor for elever som studerer salgsfaget, og har selv fagbrev innenfor salg. Dersom de andre restaurantene har spørsmål knyttet til lærlinger, er det Rune de ringer.
– Det er utrolig givende å se hvordan unge folk vokser opp til å bli voksne mennesker med gode holdninger og verdier. De fleste har det i seg, men de trenger et lokalmiljø som hjelper dem å utvikle disse ferdighetene. Derfor er dette så viktig for meg! Nå som jeg har vært i denne jobben i mange år, har jeg etter hvert sett ganske mange som vokser opp til å bli ordentlige folk. Det er nesten rørende å tenke på. Hvis jeg kan hjelpe de litt på veien mot det, så er det mer enn nok for meg. Så har jo flere av de ansatte funnet hverandre gjennom jobben, giftet seg og fått barn. Jeg har også vært så heldig å finne min samboer gjennom denne jobben.
Rune er stolt av det han har fått til gjennom sine år i McDonald’s, og veldig takknemlig for at han har fått disse mulighetene.
– Lederskap, markedsføring, det å se folk og hjelpe de til å utvikle seg, og ikke minst jobbe i hektiske perioder - alt det har jeg lært takket være denne jobben. Det er også veldig stas å være en del av et såpass ungt miljø, da føler jeg meg yngre også. Jeg er evig takknemlig for de mulighetene jeg har fått. Jeg må rette en spesiell takk til Theo Holm, som hadde troen på meg. Jeg hadde ingen utdannelse for dette, og har lært alt jeg kan fordi han trodde på meg.
